Debatten om politisk makt i Norge er i stor grad sentrert omkring de to maktutredninger, Maktutredningen (MU) fra omkring 1980 og Makt- og demokratiutredningen (MDU) fra omkring år 2000 (NOU 1982:3; Østerud m.fl. 2003). Begge hviler tungt på sentrale internasjonale forskningsbidrag, men også på bidrag fra norske akademikere som Jens Arup Seip og Stein Rokkan (Seip 1963; Rokkan 1966). Naturlig nok var begge maktutredningene preget av sin tid, samtidig som de bidro til å sette en forskningsdagsorden i etterkant. Sterkt forenklet kan en si at for MU var det i særlig grad som sto sentralt, mens det for MDU var det . Der den første hadde «segmentering» som en av sine viktigste overskrifter, handlet den siste svært mye om «forvitring».utfordringer for folkestyretstyringsproblemer i demokratiet