Anne Nevøy

I boken Professional Capital – Transforming Teaching in Every School sier Hargraves og Fullan: “Sustainable improvement can […] never be done to or even for teachers. It can only ever be achieved by and with them (2012:45). Dette sitatet fra Hargraves og Fullan angir forskningsinnretningen i dette utviklingsprosjektet. Formålet er å studere hvordan lærere involveres, engasjeres og lærer i innovasjoner i Jærskulen. Forskningsinteressen er sentrert om utviklingsaktiviteter som er satt i verk og hvordan disse relateres til lærernes profesjonsutvikling. Basert på innspill fra utviklingsleder i Jærskulen, Mats Bryne, er prosjektet konsentrert om fire innovasjoner i jærskolesamarbeidet: - Lokal skoleutvikling med utgangspunkt i skolenes valgte utviklingsområder - Gjennomføring i videregående opplæring - Profesjonsutvikling i samspill, medskaping i samarbeid med Utdanningsforbundet - Læringsteknologi i undervisningen Felles for de fire delprosjektene er at de rapporterer om engasjerte lærere som deltar i ulike innovasjonsprosesser, lokalt på de enkelte skolene og i nettverkssamarbeid mellom skoler. I så måte synes målsettingen om at «Jærskulen har eit godt læringsmiljø med god kultur for læring» – også å gjelde for lærerne. Samtidig peker delprosjektene på utfordringer og konstruktive veier for videreutvikling av innovasjonene. Studien av lokal skoleutvikling presenteres i kapittel 1. Denne er utført av Anne Nevøy og Lars Helle og har fått tittelen «Skolenes utviklingsplaner og lærerprofesjonen». Christina Finne og Stein Erik Ohna står bak studien av «Gjennomføring i videregående skole», og denne presenteres i kapittel 2. Utforskingen av «Profesjonsutvikling i samspill» - har fått undertittelen «Utdanningsforbundet og Jærskulen ‘At det er en prosess i det hele’. Nina Helgevold og Kåre Andreas Folkvord har gjennomført studien og denne presenteres i kapittel 3. Kapittel 4 handler om læringsteknologi i undervisningen. Denne studien er utført av Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge, og har fått tittelen «Ipad i Jærskulen».

Formålet med denne studien er å utforske dette sammensatte og motstridende nåtidsbildet. Vi er på jakt etter spesialundervisningens dynamikk i grunnskolen og i videregående opplæring. Det overordna forskningsspørsmålet er: Hvordan kan spesialundervisningens dynamikk i grunnopplæringen forklares og forstås? To delspørsmål leder inn i studien: • Hvordan beskriver faggruppene i skolen økningen i spesialundervisning, og hvilke forhold mener de bidrar til økningen? • Hvilke mønstre framkommer i beskrivelsene av skolens spesialundervisning, hvilke krefter er i spill og hvilken innvirkning har disse på omfanget av spesialundervisning? Studiens empiriske materiale er framkommet gjennom intervju med fire faggrupper i skolen; lærere, rektorer, PPT og skoleeier. Disse intervjuene er gjennomført høsten 2011 i seks kommuner og to fylkeskommuner. Erfaringer og synspunkt fra faggruppene i disse kommunene og fylkeskommunene representerer et variert bilde av skole-Norge, fra nord til vest og øst, og faggruppenes meninger gir et bredt grunnlag for å utvikle kunnskap om spesialundervisningen i grunnopplæringen. Studien er konsentrert om faggruppene i skolene sine perspektiv på spesialundervisning. Spørsmål om hva elever og foreldre mener om spesialundervisning, inngår ikke i denne sammenhengen. For-målet her er å få del i meninger og refleksjoner til skolens faggrupper og det er derfor valgt en kvali-tativ tilnærming basert på fokusgruppeintervju og kvalitative analyser. Siktemålet er å forstå en kompleks del av skolens virksomhet. Studien tar derfor ikke opp kvantitative størrelser ved skolens spesialundervisning, som effekt av spesialundervisningen for enkeltelever eller omfang av spesialun-dervisning for ulike «vanskegrupper». Presentasjonen av studien er strukturert i seks delkapitler. Innledningsvis, i kapittel 1 presenteres studiens formål og forskningsspørsmålene. I kapittel 2, Inkluderende opplæring og spesialundervis-ning utdypes studiens teoretiske innramming. I kapittel 3 presenteres Forskningsprosessen. Studiens empiriske del består av to analyser. Disse presenteres i kapittel 4 og 5. I kapittel 4, Skolens spesialun-dervisning – et innenfra perspektiv fra fagfolk i åtte kommuner/fylkeskommuner presenteres en em-pirinær analyse av datamaterialet. I kapittel 5, Spesialundervisning – skolens svar på samtidens ut-fordringer vendes blikket fra et innenfra til en utenfra perspektiv. Analysen henter fram generelle forhold ved skolens spesialundervisning og hvordan disse former et samvirkende mønster. I kapittel 6, Spesialundervisning i den inkluderende fellesskolen, sammenfattes studiens svar på spørsmålet om hvordan spesialundervisningens dynamikk i grunnopplæringen kan forklares og forstås.