Sylvi Stenersen Hovdenak
Current Organizations / Institutes
The organizations/institutes from the scholar's latest article
Research Subjects
Research Interests
Sylvi Stenersen Hovdenak has a total of 5 co-authors. Here are the top co-authors by number of shared publications:
Av Sylvi
1 shared publication- Britt Oda Fosse
Universitetet i Oslo
1 shared publication - Dijana Tiplic
University of Oslo
1 shared publication - Eline Wiese
University of Oslo, Oslo, Norway
1 shared publication - Heid Leganger-Krogstad
Professor i religionspedagogikk, Det teologiske menighetsfakultet Oslo
1 shared publication
Latest Publications
- Open Access
- 1 January 2018
- Published by Scitechnol Biosoft Pvt. Ltd. in Health Science Journal
- Vol. 12 (03)
Strategic Curricular Change: A Case of the Norwegian Medical School in Tromsoe
In this qualitative study, we aimed at exploring a curriculum development process that took place at the Medical School of the University of Tromsoe during a period of seven years. We applied the literature on organizational change in order to understand the curriculum development process. Our findings show that this process can be seen as a strategic organizational change, in which strategic actors act as sense makers for the rest of the organization. Our study contributes to the literature on the curriculum development process by emphasizing the role of organizational actors and strategies used in order to bring about the desired curriculum change. One important implication of our study is the strategic dimension of curricular change, which emphasizes an important but poorly understood aspect of the curriculum development process. One limitation of this study is that we focused mainly on the initial stages in the process.
- 1 January 2018
- Published by Scitechnol Biosoft Pvt. Ltd. in Health Science Journal
- Vol. 12 (03)
Open AccessStrategic Curricular Change: A Case of the Norwegian Medical School in Tromsoe
In this qualitative study, we aimed at exploring a curriculum development process that took place at the Medical School of the University of Tromsoe during a period of seven years. We applied the literature on organizational change in order to understand the curriculum development process. Our findings show that this process can be seen as a strategic organizational change, in which strategic actors act as sense makers for the rest of the organization. Our study contributes to the literature on the curriculum development process by emphasizing the role of organizational actors and strategies used in order to bring about the desired curriculum change. One important implication of our study is the strategic dimension of curricular change, which emphasizes an important but poorly understood aspect of the curriculum development process. One limitation of this study is that we focused mainly on the initial stages in the process.
- Open Access
- 12 June 2017
- Published by Scandinavian University Press in Uniped
- Vol. 40 (2) , 170-184
Fronesis: veien til profesjonell lærerutdanning?
- 12 June 2017
- Published by Scandinavian University Press in Uniped
- Vol. 40 (2) , 170-184
Open AccessFronesis: veien til profesjonell lærerutdanning?
- Open Access
- 3 November 2016
- Published by Scandinavian University Press in Uniped
- Vol. 39 (4) , 330-344
Fronesis som kunnskapsform i legeutdanningen
I internasjonal forskning ser vi en økende interesse for den aristoteliske kunnskapsformen fronesis, praktisk klokskap, når det gjelder utvikling av profesjonalitet i ulike utdanningskontekster. I artikkelen blir fronesis som kunnskapsform diskutert, problematisert og relatert til dagens profesjonsutdanning i medisin. Videre stilles det grunnleggende spørsmålet om hvorfor fronesis bør ha en sentral posisjon i legeutdanningen. Denne problemstillingen søkes belyst ved hjelp av ulike faglige perspektiver hentet fra forskere som er opptatt av medisinsk utdanning. I artikkelen argumenteres det blant annet for at fronesis som kunnskapsform kan forstås som et motsvar til en stadig økende instrumentell tenkning relatert til profesjonell utdanning, profesjonell praksisutøving og politiske beslutninger. Det tredje spørsmålet som blir tatt opp i artikkelen er hvordan fronesis kan komme til uttrykk i legeutdanningen. For å belyse denne problemstillingen blir det presentert data fra evalueringen av revisjonen av studieplanen for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Her refereres det til studentenes perspektiver på hva som kjennetegner en god legeutdanning, og i hvilken grad fronesis kommer til uttrykk i dagens og fremtidens legeutdanning. Det blir også pekt på hvilke fremtidige utfordringer som kan knyttes til den videre utviklingen av fronesis som kunnskapsform. International research on professional education increasingly focuses on the Aristotelian form of knowledge named phronesis, sometimes prudence or practical wisdom. In this paper, the concept of phronesis will be discussed, problematized and related to medical education. The analysis of phronesis shows why this concept is fruitful when included in designing a curriculum in the making of physicians. Researchers who have been dealing with the concept of phronesis are mentioned and cited in the paper, showing that this form of knowledge can be regarded as a response to an instrumentalised approach in medical education. Its use can be understood as seeking to fill a void in understanding professional work. Professional practice is more than technical application. Another important aspect is how phronesis can be expressed in medical education, and in this respect data from an ongoing study at the University of Tromsoe, The Arctic University of Norway, is presented. The study program is being revised, and some of the students’ perspectives on phronesis in medical education are reported and analysed. Future opportunities and challenges when including the concept of phronesis in designing education are discussed.
- 3 November 2016
- Published by Scandinavian University Press in Uniped
- Vol. 39 (4) , 330-344
Open AccessFronesis som kunnskapsform i legeutdanningen
I internasjonal forskning ser vi en økende interesse for den aristoteliske kunnskapsformen fronesis, praktisk klokskap, når det gjelder utvikling av profesjonalitet i ulike utdanningskontekster. I artikkelen blir fronesis som kunnskapsform diskutert, problematisert og relatert til dagens profesjonsutdanning i medisin. Videre stilles det grunnleggende spørsmålet om hvorfor fronesis bør ha en sentral posisjon i legeutdanningen. Denne problemstillingen søkes belyst ved hjelp av ulike faglige perspektiver hentet fra forskere som er opptatt av medisinsk utdanning. I artikkelen argumenteres det blant annet for at fronesis som kunnskapsform kan forstås som et motsvar til en stadig økende instrumentell tenkning relatert til profesjonell utdanning, profesjonell praksisutøving og politiske beslutninger. Det tredje spørsmålet som blir tatt opp i artikkelen er hvordan fronesis kan komme til uttrykk i legeutdanningen. For å belyse denne problemstillingen blir det presentert data fra evalueringen av revisjonen av studieplanen for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Her refereres det til studentenes perspektiver på hva som kjennetegner en god legeutdanning, og i hvilken grad fronesis kommer til uttrykk i dagens og fremtidens legeutdanning. Det blir også pekt på hvilke fremtidige utfordringer som kan knyttes til den videre utviklingen av fronesis som kunnskapsform. International research on professional education increasingly focuses on the Aristotelian form of knowledge named phronesis, sometimes prudence or practical wisdom. In this paper, the concept of phronesis will be discussed, problematized and related to medical education. The analysis of phronesis shows why this concept is fruitful when included in designing a curriculum in the making of physicians. Researchers who have been dealing with the concept of phronesis are mentioned and cited in the paper, showing that this form of knowledge can be regarded as a response to an instrumentalised approach in medical education. Its use can be understood as seeking to fill a void in understanding professional work. Professional practice is more than technical application. Another important aspect is how phronesis can be expressed in medical education, and in this respect data from an ongoing study at the University of Tromsoe, The Arctic University of Norway, is presented. The study program is being revised, and some of the students’ perspectives on phronesis in medical education are reported and analysed. Future opportunities and challenges when including the concept of phronesis in designing education are discussed.
- 8 December 2014
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 98 (6) , 395-409
Utdanningspolitikk, forskning og kunnskapsformer - Globale og nasjonale tilnærminger
I nasjonal og global politikkutforming generelt ser vi at utdanningspolitikken får en stadig økende betydning. Skolen som institusjon har styrket og befestet sin samfunnsmessige posisjon betraktelig. Vi erfarer at ved de siste års stortingsvalg er det særlig to «politikker» som settes på dagsorden: utdanning og helse. I artikkelen skisserer jeg noen globale utdanningspolitiske tendenser som har vært sentrale i de siste årene. Jeg retter søkelyset mot begrepet neoliberalisme slik det kommer til uttrykk i dagens utdanningspolitikk og i nyere forskning. I den sammenhengen fokuserer jeg PISAs utdanningspolitiske betydning. Videre relaterer jeg neoliberalismens ideologi til teorier om ulike kunnskapsformer og deres posisjon i skolen. I denne sammenhengen viser jeg til forskning om elev- og lærerperspektiv på skolens kunnskapsformer. Jeg diskuterer neoliberalismens føringer på makronivå relatert til utdanningsforskningens problematisering av kunnskapsbegrepet og til empiriske funn når det gjelder de ulike kunnskapsformers betydning i skolen.
- 8 December 2014
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 98 (6) , 395-409
Utdanningspolitikk, forskning og kunnskapsformer - Globale og nasjonale tilnærminger
I nasjonal og global politikkutforming generelt ser vi at utdanningspolitikken får en stadig økende betydning. Skolen som institusjon har styrket og befestet sin samfunnsmessige posisjon betraktelig. Vi erfarer at ved de siste års stortingsvalg er det særlig to «politikker» som settes på dagsorden: utdanning og helse. I artikkelen skisserer jeg noen globale utdanningspolitiske tendenser som har vært sentrale i de siste årene. Jeg retter søkelyset mot begrepet neoliberalisme slik det kommer til uttrykk i dagens utdanningspolitikk og i nyere forskning. I den sammenhengen fokuserer jeg PISAs utdanningspolitiske betydning. Videre relaterer jeg neoliberalismens ideologi til teorier om ulike kunnskapsformer og deres posisjon i skolen. I denne sammenhengen viser jeg til forskning om elev- og lærerperspektiv på skolens kunnskapsformer. Jeg diskuterer neoliberalismens føringer på makronivå relatert til utdanningsforskningens problematisering av kunnskapsbegrepet og til empiriske funn når det gjelder de ulike kunnskapsformers betydning i skolen.
- 29 April 2014
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 98 (2) , 66-77
Lærerutdanning og lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom ulike kunnskapsformer
I en undersøkelse om lærerutdanning svarer flertallet av studentene at de i hovedsak ønsker at pedagogikkundervisningen først og fremst skal gi dem kunnskaper om hvilke metoder som fungerer i klasserommet. Samtidig sier flertallet at de møter uforberedt til den obligatoriske seminarundervisningen. Studentenes ønske om å få presentert metoder for undervisning samsvarer med signaler i politiske styringsdokumenter om et sterkere fokus på undervisningsmetoder som grunnlag i lærerprofesjonaliseringen. Funnene blir drøftet i lys av Aristoteles’ begreper episteme, techne og fronesis. Som en problematisering av studentenes klare ønske om techne argumenterer vi imidlertid for at fronesis som kunnskapsform også bør finne sin posisjon i en profesjonell lærerutdanning.
- 29 April 2014
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 98 (2) , 66-77
Lærerutdanning og lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom ulike kunnskapsformer
I en undersøkelse om lærerutdanning svarer flertallet av studentene at de i hovedsak ønsker at pedagogikkundervisningen først og fremst skal gi dem kunnskaper om hvilke metoder som fungerer i klasserommet. Samtidig sier flertallet at de møter uforberedt til den obligatoriske seminarundervisningen. Studentenes ønske om å få presentert metoder for undervisning samsvarer med signaler i politiske styringsdokumenter om et sterkere fokus på undervisningsmetoder som grunnlag i lærerprofesjonaliseringen. Funnene blir drøftet i lys av Aristoteles’ begreper episteme, techne og fronesis. Som en problematisering av studentenes klare ønske om techne argumenterer vi imidlertid for at fronesis som kunnskapsform også bør finne sin posisjon i en profesjonell lærerutdanning.
- Open Access
- 1 January 1970
- Published by University of Oslo Library in Prismet
- No. 1,p. 27-50
Religion som fag – sett fra elevperspektiv. «RLE er egentlig et av de viktigste fagene»
Ingress: Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ studie blant ungdom i alderen 15-19 år i Groruddalen. Datamaterialet viser at de unge vurderer religion som et av skolens viktigste fag. De formidler at religionsfaget bidrar med kunnskap som er viktig for å forstå og respektere den enkeltes religiøse tilhørighet og verdigrunnlag og at faget er identitetsdannende. Det åpner for kommunikasjon mellom ulike religioner, og blir vurdert som et viktig bidrag til å forstå en global verden. Elevenes utsagn blir analysert i lys av en modell over ulike virkelighetsdimensjoner i religionsdidaktikken, utviklet av Leganger-Krogstad (2013). Det teoretiske rammeverket bygger på ulike kunnskapsdiskurser relatert til Bernsteins begreper om horisontale og vertikale diskurser, og Aristoteles’ begreper om episteme, techne og fronesis, der sistnevnte får en grunnleggende betydning. En hovedkonklusjon er at religionsundervisning er viktig for å stimulere og utvikle fronesis som kunnskapsform hos elevene. Eleverfaringene drøftes også i relasjon til hvilken plass religion som fag gis i norsk utdanningspolitikk for fremtidens skole.Nøkkelord: religionsfagets betydning for ungdom, fronesis, virkelighetsdimensjoner, religionsdidaktikk, utdanningspolitikk, kjerneelementer The article focuses on school experiences among young students (age 15-19 years), related to religion in education in Norway studied through individual interviews. Religious education stands out as one of the most important subjects in school. The students report that religious knowledge helps them to understand and respect their school mates’ religious stands and values, to construct their own identity, and to understand the global world. The students’ responses are analysed by the use of a didactical model developed by Leganger-Krogstad (2013) to illustrate dimensions of reality in focus in religious education. The principal conclusion is that religious education is important to stimulate and develop the students’ phronesis for life. Theoretical tools are Bernstein’s concepts of horizontal and vertical discourses, and Aristotle’s concepts of episteme, techne and phronesis. The experiences of the students are then discussed in relation to national educational policy in the future for religious education.Keywords: religious education, students’ perspectives, phronesis, dimensions of reality, RE approaches, educational policy on religious education.
- 1 January 1970
- Published by University of Oslo Library in Prismet
- No. 1,p. 27-50
Open AccessReligion som fag – sett fra elevperspektiv. «RLE er egentlig et av de viktigste fagene»
Ingress: Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ studie blant ungdom i alderen 15-19 år i Groruddalen. Datamaterialet viser at de unge vurderer religion som et av skolens viktigste fag. De formidler at religionsfaget bidrar med kunnskap som er viktig for å forstå og respektere den enkeltes religiøse tilhørighet og verdigrunnlag og at faget er identitetsdannende. Det åpner for kommunikasjon mellom ulike religioner, og blir vurdert som et viktig bidrag til å forstå en global verden. Elevenes utsagn blir analysert i lys av en modell over ulike virkelighetsdimensjoner i religionsdidaktikken, utviklet av Leganger-Krogstad (2013). Det teoretiske rammeverket bygger på ulike kunnskapsdiskurser relatert til Bernsteins begreper om horisontale og vertikale diskurser, og Aristoteles’ begreper om episteme, techne og fronesis, der sistnevnte får en grunnleggende betydning. En hovedkonklusjon er at religionsundervisning er viktig for å stimulere og utvikle fronesis som kunnskapsform hos elevene. Eleverfaringene drøftes også i relasjon til hvilken plass religion som fag gis i norsk utdanningspolitikk for fremtidens skole.Nøkkelord: religionsfagets betydning for ungdom, fronesis, virkelighetsdimensjoner, religionsdidaktikk, utdanningspolitikk, kjerneelementer The article focuses on school experiences among young students (age 15-19 years), related to religion in education in Norway studied through individual interviews. Religious education stands out as one of the most important subjects in school. The students report that religious knowledge helps them to understand and respect their school mates’ religious stands and values, to construct their own identity, and to understand the global world. The students’ responses are analysed by the use of a didactical model developed by Leganger-Krogstad (2013) to illustrate dimensions of reality in focus in religious education. The principal conclusion is that religious education is important to stimulate and develop the students’ phronesis for life. Theoretical tools are Bernstein’s concepts of horizontal and vertical discourses, and Aristotle’s concepts of episteme, techne and phronesis. The experiences of the students are then discussed in relation to national educational policy in the future for religious education.Keywords: religious education, students’ perspectives, phronesis, dimensions of reality, RE approaches, educational policy on religious education.