Halvard Vike

Purpose: New Public Management (NPM) has increased fragmentation in municipal health and social care organizations. In response, post-NPM reforms aim to enhance integration through service integration. Integration of municipal services is important for people with complex health and social challenges, such as concurrent substance abuse and mental health problems. This article explores the conditions for service integration in municipal health and social services by studying how public management values influence organizational and financial structures and professional practices.Design/methodology/approach: This is a case study with three Norwegian municipalities as case organizations. The study draws on observations of interprofessional and interagency meetings and in-depth interviews with professionals and managers. The empirical field is municipal services for people with concurrent substance abuse and mental health challenges. The data were analyzed both inductively and deductively.Findings: The study reveals that opportunities to assess, allocate and deliver integrated services were limited due to organizational and financial structures as the most important aim was to meet the financial goals. The authors also find that economic and frugal values in NPM doctrines impede service integration. Municipalities with integrative values in organizational and financial structures and in professional approaches have greater opportunities to succeed in integrating services.Originality/value: Applying a public management value perspective, this study finds that the values on which organizational and financial structures and professional practices are based are decisive in enabling and constraining service integration.

Dette temanummeret av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) avviker fra tidsskriftets vanlige format, idet det har et fagpolitisk fokus. Dette fokuset er aktualisert av de siste ti-femten årenes økende vekt på etiske spørsmål i forskningen. Denne utviklingen har mange positive sider, men har også skapt noen nye prinsipielle problemer som kanskje særlig angår sosialantropologien. Den forståelsen av forskningsetikk som fremmes gjennom EUs personvernsregulativ (GDPR) og i noen grad Norsk senter for forskningsdata (NSD), er i hovedsak inspirert av en helt generell og enhetsvitenskapelig modell. Antropologi og andre kvalitativt orienterte samfunnsvitenskapelige fagområder står overfor forskningsetiske utfordringer som knapt fanges inn av denne modellen.

Hjem» korresponderer ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebaerer

(2019). The Absurdity of Bureaucracy. How Implementation Works. Ethnos. Ahead of Print.

Debatten om klasseforhold i det norske samfunnet har en lang historie i norsk sosiologi, og i noen grad i norsk samfunnsforskning for øvrig. Mer enn førti år har gått siden Familien i klassesamfunnet (1975), og nær førti siden Klassestruktur og klasseskiller ble utgitt i 1982, for å nevne et par av pionerstudiene i denne tradisjonen. Et raskt overblikk over denne perioden indikerer at studiet av sosial klasse har en ytterst ujevn intellektuell historie i norsk sosiologi. Det har vært lite systematisk og er i liten grad preget av kontinuitet – snarere kjennetegnes det av mange brudd og nye begynnelser, med sterke innslag av perspektiver som følger motebølger snarere enn utvikling av sammenhengende debatter. De siste årene synes å ha vært preget av et slags skisma, eller kanskje snarere en mer eller mindre tilfeldig arbeidsdeling: mens noen sosiologer jobber med å kartlegge ulikhet og avdekke den ideologiske funksjonen likhetsidealene har i det norske samfunnet (se for eksempel Elite og klasse i et egalitært samfunn, 2014), er andre opptatt av å kartlegge og forklare egalitarismen, som Middelklassekulturen i Norge tydelig viser.