Marte Rye
Research Subjects
Research Interests
Marte Rye has a total of 29 co-authors. Here are the top co-authors by number of shared publications:
- Sabine Kaiser
Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare - North (RKBU North), UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway
5 shared publications - Henriette Kyrrestad
Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway
4 shared publications - Helene Eng
UiT Norges arktiske universitet
3 shared publications - Helene Høgsdal
Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare - North, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway
3 shared publications - Monica Martinussen
Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, Faculty of Health Sciences UiT The Arctic University of Norway Tromsø Norway
3 shared publications - Ingunn Skre
Department of Psychology, Faculty of Health Science, University of Tromsø, Tromsø, Norway
2 shared publications
Latest Publications
- Open Access
- 15 January 2024
- Published by JMIR Publications Inc. in JMIR Formative Research
- Vol. 8 (1) , e50222
Exploring Adolescents’ Attitudes Toward Mental Health Apps: Concurrent Mixed Methods Study
Background: Adolescence is a critical time in which many psychological disorders develop. Mental health promotion is important, especially during this period. In recent years, an increasing number of mobile apps geared toward mental health promotion and preventing mental illness have been developed specifically for adolescents, with the goal of strengthening their mental health and well-being. Objective: This study aims to explore adolescents’ attitudes toward mental health apps, as well as the perceived usefulness of mental health apps. Methods: In this mixed methods study, a total of 183 adolescents (mean age 15.62, SD 3.21 years) answered a cross-sectional questionnaire, with 10 questions (eg, “What do you think about mental health apps in general?”). To complement the quantitative findings, individual interviews were conducted with 9 adolescents, during which they could elaborate on their opinions about mental health apps. Results: A total of 30% (56/183) of the adolescents in the quantitative study had used a mental health app. Over half of the respondents (77/126, 61.1%) reported that they would use a mental health app if they had a mental health problem as well as that they thought mental health apps were somewhat or very useful (114/183, 62.3%). Availability was the most frequently reported advantage of mental health apps (107/183, 58.8%). Possible associated costs of mental health apps were the most frequently mentioned barrier to their use (87/183, 47.5%). Findings from the interviews also pointed to the importance of the availability of mental health apps as well as their credibility and potential to provide adolescents with autonomy when seeking mental health advice and help. Conclusions: Overall, the results indicate that adolescents have a positive attitude toward and an interest in mental health apps. However, adolescents are also more or less unaware of such apps, which might be one reason why they are often not used. The findings of this study have important implications for future research on mental health apps and for developers of mental health apps that target young people. The insights gained from this study can inform the development of more effective mental health apps that better meet the needs and preferences of adolescents.
- 15 January 2024
- Published by JMIR Publications Inc. in JMIR Formative Research
- Vol. 8 (1) , e50222
Open AccessExploring Adolescents’ Attitudes Toward Mental Health Apps: Concurrent Mixed Methods Study
Background: Adolescence is a critical time in which many psychological disorders develop. Mental health promotion is important, especially during this period. In recent years, an increasing number of mobile apps geared toward mental health promotion and preventing mental illness have been developed specifically for adolescents, with the goal of strengthening their mental health and well-being. Objective: This study aims to explore adolescents’ attitudes toward mental health apps, as well as the perceived usefulness of mental health apps. Methods: In this mixed methods study, a total of 183 adolescents (mean age 15.62, SD 3.21 years) answered a cross-sectional questionnaire, with 10 questions (eg, “What do you think about mental health apps in general?”). To complement the quantitative findings, individual interviews were conducted with 9 adolescents, during which they could elaborate on their opinions about mental health apps. Results: A total of 30% (56/183) of the adolescents in the quantitative study had used a mental health app. Over half of the respondents (77/126, 61.1%) reported that they would use a mental health app if they had a mental health problem as well as that they thought mental health apps were somewhat or very useful (114/183, 62.3%). Availability was the most frequently reported advantage of mental health apps (107/183, 58.8%). Possible associated costs of mental health apps were the most frequently mentioned barrier to their use (87/183, 47.5%). Findings from the interviews also pointed to the importance of the availability of mental health apps as well as their credibility and potential to provide adolescents with autonomy when seeking mental health advice and help. Conclusions: Overall, the results indicate that adolescents have a positive attitude toward and an interest in mental health apps. However, adolescents are also more or less unaware of such apps, which might be one reason why they are often not used. The findings of this study have important implications for future research on mental health apps and for developers of mental health apps that target young people. The insights gained from this study can inform the development of more effective mental health apps that better meet the needs and preferences of adolescents.
- Open Access
- 23 June 2023
- Published by JMIR Publications Inc. in JMIR Preprints
Exploring Adolescents’ Attitudes Toward Mental Health Apps: Concurrent Mixed Methods Study (Preprint)
BACKGROUND Adolescence is a critical time in which many psychological disorders develop. Mental health promotion is important, especially during this period. In recent years, an increasing number of mobile apps geared toward mental health promotion and preventing mental illness have been developed specifically for adolescents, with the goal of strengthening their mental health and well-being. OBJECTIVE This study aims to explore adolescents’ attitudes toward mental health apps, as well as the perceived usefulness of mental health apps. METHODS In this mixed methods study, a total of 183 adolescents (mean age 15.62, SD 3.21 years) answered a cross-sectional questionnaire, with 10 questions (eg, “What do you think about mental health apps in general?”). To complement the quantitative findings, individual interviews were conducted with 9 adolescents, during which they could elaborate on their opinions about mental health apps. RESULTS A total of 30% (56/183) of the adolescents in the quantitative study had used a mental health app. Over half of the respondents (77/126, 61.1%) reported that they would use a mental health app if they had a mental health problem as well as that they thought mental health apps were somewhat or very useful (114/183, 62.3%). Availability was the most frequently reported advantage of mental health apps (107/183, 58.8%). Possible associated costs of mental health apps were the most frequently mentioned barrier to their use (87/183, 47.5%). Findings from the interviews also pointed to the importance of the availability of mental health apps as well as their credibility and potential to provide adolescents with autonomy when seeking mental health advice and help. CONCLUSIONS Overall, the results indicate that adolescents have a positive attitude toward and an interest in mental health apps. However, adolescents are also more or less unaware of such apps, which might be one reason why they are often not used. The findings of this study have important implications for future research on mental health apps and for developers of mental health apps that target young people. The insights gained from this study can inform the development of more effective mental health apps that better meet the needs and preferences of adolescents.
- 23 June 2023
- Published by JMIR Publications Inc. in JMIR Preprints
Open AccessExploring Adolescents’ Attitudes Toward Mental Health Apps: Concurrent Mixed Methods Study (Preprint)
BACKGROUND Adolescence is a critical time in which many psychological disorders develop. Mental health promotion is important, especially during this period. In recent years, an increasing number of mobile apps geared toward mental health promotion and preventing mental illness have been developed specifically for adolescents, with the goal of strengthening their mental health and well-being. OBJECTIVE This study aims to explore adolescents’ attitudes toward mental health apps, as well as the perceived usefulness of mental health apps. METHODS In this mixed methods study, a total of 183 adolescents (mean age 15.62, SD 3.21 years) answered a cross-sectional questionnaire, with 10 questions (eg, “What do you think about mental health apps in general?”). To complement the quantitative findings, individual interviews were conducted with 9 adolescents, during which they could elaborate on their opinions about mental health apps. RESULTS A total of 30% (56/183) of the adolescents in the quantitative study had used a mental health app. Over half of the respondents (77/126, 61.1%) reported that they would use a mental health app if they had a mental health problem as well as that they thought mental health apps were somewhat or very useful (114/183, 62.3%). Availability was the most frequently reported advantage of mental health apps (107/183, 58.8%). Possible associated costs of mental health apps were the most frequently mentioned barrier to their use (87/183, 47.5%). Findings from the interviews also pointed to the importance of the availability of mental health apps as well as their credibility and potential to provide adolescents with autonomy when seeking mental health advice and help. CONCLUSIONS Overall, the results indicate that adolescents have a positive attitude toward and an interest in mental health apps. However, adolescents are also more or less unaware of such apps, which might be one reason why they are often not used. The findings of this study have important implications for future research on mental health apps and for developers of mental health apps that target young people. The insights gained from this study can inform the development of more effective mental health apps that better meet the needs and preferences of adolescents.
- Open Access
- 4 April 2023
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 15 (1)
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP Snakk om det (2. utg.)
Bakgrunn: VIP Snakk om det (tidligere VIP-programmet) er et psykoedukativt program som retter seg mot elever i videregående skoler i alderen 16 og 17 år. Programmet gir informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser samt veiledning i hvordan man håndterer slike vansker. Lærere og helsepersonell får opplæring i programmet og hvordan man oppdager problemer hos elevene tidlig for å kunne sette i verk hjelpetiltak gjennom helsesystemet. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: VIP Snakk om det er evaluert i et kvasieksperimentelt design med test og kontrollgruppe, der data ble innhentet før intervensjonen, rett etter og 6, 12 og 24 måneder etter. Effektene som gjelder kunnskap om psykiske lidelser er moderate, både rett etter deltakelse i programmet og i etterundersøkelsen. Det er en svakhet at effektene ikke er konsistent rapportert for alle måletidspunkter. Psykiske problemer er bare rapportert for tidsrommet rett etter intervensjonen til ett år etter. På grunn av valgt design og spørreskjema er det vanskelig å sammenlikne effektene med andre resultater i feltet. I tillegg måles angstsymptomer med en skala som har fem spørsmål og uavklart validitet. Konklusjon: VIP Snakk om det klassifiseres på evidensnivå 3 – Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
- 4 April 2023
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 15 (1)
Open AccessKunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP Snakk om det (2. utg.)
Bakgrunn: VIP Snakk om det (tidligere VIP-programmet) er et psykoedukativt program som retter seg mot elever i videregående skoler i alderen 16 og 17 år. Programmet gir informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser samt veiledning i hvordan man håndterer slike vansker. Lærere og helsepersonell får opplæring i programmet og hvordan man oppdager problemer hos elevene tidlig for å kunne sette i verk hjelpetiltak gjennom helsesystemet. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: VIP Snakk om det er evaluert i et kvasieksperimentelt design med test og kontrollgruppe, der data ble innhentet før intervensjonen, rett etter og 6, 12 og 24 måneder etter. Effektene som gjelder kunnskap om psykiske lidelser er moderate, både rett etter deltakelse i programmet og i etterundersøkelsen. Det er en svakhet at effektene ikke er konsistent rapportert for alle måletidspunkter. Psykiske problemer er bare rapportert for tidsrommet rett etter intervensjonen til ett år etter. På grunn av valgt design og spørreskjema er det vanskelig å sammenlikne effektene med andre resultater i feltet. I tillegg måles angstsymptomer med en skala som har fem spørsmål og uavklart validitet. Konklusjon: VIP Snakk om det klassifiseres på evidensnivå 3 – Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
- Open Access
- 4 April 2023
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 15 (1)
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP makkerskap (1. utg.)
Bakgrunn: VIP Makkerskap er et helsefremmende og universalforebyggende tiltak, som er utviklet for å sikre en bedre overgang fra ungdomsskolen til Vg1, og fra barne- til ungdomsskolen, for en bedre skolestart og for å fremme et godt læringsmiljø. VIP Makkerskap er utviklet og eiet av Vestre Viken HF/VIP psykisk helse i skolen, med finansiering fra Helsedirektoratet over tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen». Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. VIP Makkerskap vurderes som godt beskrevet med et bredt faglig fundament, men det har en noe uklar teoretisk referanseramme. Tiltaket tilbyr noe implementeringsstøtte i form av informasjonsmøter og tilbud om 3-timers opplæring, men ingen prosedyrer for å sikre eller måle implementeringens kvalitet. Det er gjennomført en norsk effektstudie, presentert i to artikler, der kvasieksperimentelt design benyttes. Funnene indikerer en signifikant bedring for skoler med VIP Makkerskap på ett utfallsmål, sosialt klassemiljø, sammenlignet med kontrollskoler som ikke gjennomførte programmet. Effekten var liten, og fordi VIP Makkerskap ved noen skoler ble innført før baseline og avhengighet (nesting) i data ikke ble tatt hensyn til i analysene, er funnene noe usikre. Det ble også funnet korttidseffekter for lykke og depresjon-/angstsymptomer for elever uten eller med lav sosial angst ved baseline, men ingen effekter for elever med høy sosial angst, og det ble ikke funnet signifikante effekter etter 6 måneder. Når det gjelder ensomhet var det ingen kort- eller langtidseffekter. Det er behov for flere effektstudier av høy kvalitet som kan gi mer valide effektestimater på relevante utfallsmål både på videregående skole og i ungdomsskolen. I tillegg bør det teoretiske rasjonale for tiltaket bli tydeligere og mer spisset, og begrunnes ut fra primærlitteratur og implementeringsstrategien bør videreutvikles. Konklusjon: VIP Makkerskap klassifiseres på evidensnivå 3 – tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
- 4 April 2023
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 15 (1)
Open AccessKunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP makkerskap (1. utg.)
Bakgrunn: VIP Makkerskap er et helsefremmende og universalforebyggende tiltak, som er utviklet for å sikre en bedre overgang fra ungdomsskolen til Vg1, og fra barne- til ungdomsskolen, for en bedre skolestart og for å fremme et godt læringsmiljø. VIP Makkerskap er utviklet og eiet av Vestre Viken HF/VIP psykisk helse i skolen, med finansiering fra Helsedirektoratet over tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen». Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. VIP Makkerskap vurderes som godt beskrevet med et bredt faglig fundament, men det har en noe uklar teoretisk referanseramme. Tiltaket tilbyr noe implementeringsstøtte i form av informasjonsmøter og tilbud om 3-timers opplæring, men ingen prosedyrer for å sikre eller måle implementeringens kvalitet. Det er gjennomført en norsk effektstudie, presentert i to artikler, der kvasieksperimentelt design benyttes. Funnene indikerer en signifikant bedring for skoler med VIP Makkerskap på ett utfallsmål, sosialt klassemiljø, sammenlignet med kontrollskoler som ikke gjennomførte programmet. Effekten var liten, og fordi VIP Makkerskap ved noen skoler ble innført før baseline og avhengighet (nesting) i data ikke ble tatt hensyn til i analysene, er funnene noe usikre. Det ble også funnet korttidseffekter for lykke og depresjon-/angstsymptomer for elever uten eller med lav sosial angst ved baseline, men ingen effekter for elever med høy sosial angst, og det ble ikke funnet signifikante effekter etter 6 måneder. Når det gjelder ensomhet var det ingen kort- eller langtidseffekter. Det er behov for flere effektstudier av høy kvalitet som kan gi mer valide effektestimater på relevante utfallsmål både på videregående skole og i ungdomsskolen. I tillegg bør det teoretiske rasjonale for tiltaket bli tydeligere og mer spisset, og begrunnes ut fra primærlitteratur og implementeringsstrategien bør videreutvikles. Konklusjon: VIP Makkerskap klassifiseres på evidensnivå 3 – tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
- Open Access
- 11 January 2023
- Published by JMIR Publications Inc. in JMIR Research Protocols
- Vol. 12 (1) , e42119
A Universal Mental Health–Promoting Mobile App for Adolescents: Protocol for a Cluster Randomized Controlled Trial
Background: In times of increasing mental health problems among young people, strengthening efforts to improve mental health through mental health promotion and prevention becomes increasingly important. Effective measures that support young people in coping with negative thoughts, feelings, and stress are essential, not just for the individual but also for society. Objective: The aim of this paper is to provide a description of a cluster randomized controlled trial that will be conducted to examine the effectiveness of Opp, a universal mental health–promoting mobile app for adolescents aged 13 to 19 years that provides information and exercises to better cope with stress, negative thoughts, and negative feelings. The protocol was developed in accordance with the SPIRIT checklist. Methods: An effectiveness study will be conducted with 3 measurement points: preintervention (T1), 2 weeks after the intervention (T2), and about 1 month after the intervention (T3). Adolescents will be recruited from middle and high schools in Norway and randomly assigned to the intervention or control groups. Randomization will be conducted on the school level. Opp can be downloaded from the Google Play or App Store but is password protected with a 4-digit code, which will be removed after study completion. Participants in the intervention group will receive a text message with the code to unlock the app. The participants in the intervention group can use Opp without limits on length or time of use. Objective data on how long or how often the participants use the app will not be collected. However, the second and third questionnaires for the intervention group contain app-specific questions on, for example, the use of the app. Results: Recruitment and data collection started in August and September 2022. So far, 381 adolescents have answered the first questionnaire. Data collection was expected to end in December 2022 but has had to be prolonged to approximately June 2023. The results of the study will be available in 2023 at the earliest. Conclusions: This project will contribute unique knowledge to the field, as there are few studies that have examined the effects of universal health-promoting mobile apps for adolescents. However, several limitations have to be taken into account when interpreting the results, such as randomization on the school level, the short time frame in which the study was conducted, and the lack of objective data to monitor the use of the app. Trial Registration: ClinicalTrials.gov NCT05211713; https://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT05211713 International Registered Report Identifier (IRRID): PRR1-10.2196/42119
- 11 January 2023
- Published by JMIR Publications Inc. in JMIR Research Protocols
- Vol. 12 (1) , e42119
Open AccessA Universal Mental Health–Promoting Mobile App for Adolescents: Protocol for a Cluster Randomized Controlled Trial
Background: In times of increasing mental health problems among young people, strengthening efforts to improve mental health through mental health promotion and prevention becomes increasingly important. Effective measures that support young people in coping with negative thoughts, feelings, and stress are essential, not just for the individual but also for society. Objective: The aim of this paper is to provide a description of a cluster randomized controlled trial that will be conducted to examine the effectiveness of Opp, a universal mental health–promoting mobile app for adolescents aged 13 to 19 years that provides information and exercises to better cope with stress, negative thoughts, and negative feelings. The protocol was developed in accordance with the SPIRIT checklist. Methods: An effectiveness study will be conducted with 3 measurement points: preintervention (T1), 2 weeks after the intervention (T2), and about 1 month after the intervention (T3). Adolescents will be recruited from middle and high schools in Norway and randomly assigned to the intervention or control groups. Randomization will be conducted on the school level. Opp can be downloaded from the Google Play or App Store but is password protected with a 4-digit code, which will be removed after study completion. Participants in the intervention group will receive a text message with the code to unlock the app. The participants in the intervention group can use Opp without limits on length or time of use. Objective data on how long or how often the participants use the app will not be collected. However, the second and third questionnaires for the intervention group contain app-specific questions on, for example, the use of the app. Results: Recruitment and data collection started in August and September 2022. So far, 381 adolescents have answered the first questionnaire. Data collection was expected to end in December 2022 but has had to be prolonged to approximately June 2023. The results of the study will be available in 2023 at the earliest. Conclusions: This project will contribute unique knowledge to the field, as there are few studies that have examined the effects of universal health-promoting mobile apps for adolescents. However, several limitations have to be taken into account when interpreting the results, such as randomization on the school level, the short time frame in which the study was conducted, and the lack of objective data to monitor the use of the app. Trial Registration: ClinicalTrials.gov NCT05211713; https://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT05211713 International Registered Report Identifier (IRRID): PRR1-10.2196/42119
- Open Access
- 21 October 2021
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 13 (2)
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 (1. utg)
Bakgrunn: MOT Robust ungdom 12–16 er et universelt forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot ungdom i alderen 12–16 år. Målet er å utvikle varmere å tryggere samfunn gjennom å utvikle robuste ungdommer som inkluderer alle. Tiltaket består av tolv klassebesøk over alle årene i ungdomsskolen der ulike tema behandles og gjennomgås etter en fast plan. I tillegg forekommer det andre miljøskapende aktiviteter i løpet av skoleåret. Tiltaket eies av stiftelsen MOT Norge, en idealistisk organisasjon som ble etablert i 1997 av norske toppidrettsutøvere. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. MOT-programmet Robust ungdom 12–16 vurderes som godt beskrevet og det er fundert på allment aksepterte teorier. Det er ikke identifisert noen nordiske effektstudier. I denne kunnskapsoppsummeringen beskrives fire norske studier, men disse er ikke av den vitenskapelige kvalitet som er nødvendig for å kunne si noe sikkert om effekten av tiltaket. Konklusjon: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.
- 21 October 2021
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 13 (2)
Open AccessKunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 (1. utg)
Bakgrunn: MOT Robust ungdom 12–16 er et universelt forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot ungdom i alderen 12–16 år. Målet er å utvikle varmere å tryggere samfunn gjennom å utvikle robuste ungdommer som inkluderer alle. Tiltaket består av tolv klassebesøk over alle årene i ungdomsskolen der ulike tema behandles og gjennomgås etter en fast plan. I tillegg forekommer det andre miljøskapende aktiviteter i løpet av skoleåret. Tiltaket eies av stiftelsen MOT Norge, en idealistisk organisasjon som ble etablert i 1997 av norske toppidrettsutøvere. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. MOT-programmet Robust ungdom 12–16 vurderes som godt beskrevet og det er fundert på allment aksepterte teorier. Det er ikke identifisert noen nordiske effektstudier. I denne kunnskapsoppsummeringen beskrives fire norske studier, men disse er ikke av den vitenskapelige kvalitet som er nødvendig for å kunne si noe sikkert om effekten av tiltaket. Konklusjon: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.
- Open Access
- 7 August 2021
- Published by UiT The Arctic University of Norway in PsykTestBarn
- Vol. 11 (1) , 1-11
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Marschak Interaction Method (MIM)
Beskrivelse: Marschak Interaction Method (MIM) er en observasjonsmetode utviklet for å undersøke og vurdere samspillet mellom barn og omsorgsgiver. MIM ble utviklet av Marianne Marschak (1960) og senere tilpasset til bruk sammen med intervensjonen Theraplay. Rettighetshaver for MIM er the Theraplay Institute. MIM består av ulike oppgaver som omsorgsgiver og barnet utfører sammen. Oppgavene er utformet for å gi informasjon om de fire Theraplay-dimensjonene Struktur (Structure), Engasjement (Engagement), Omsorg (Nurture) og Utfordring (Challenge). Det er utviklet ulike systemer for å skåre MIM, for eksempel the Marschak Interaction Method Rating System (MIMRS), Dyadic Emotional Interaction Style (D-EIS) og MIM-Psychometrics (MIM-P). Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i to inkluderte studier som benyttet to ulike skåringssystemer for MIM. Begge studiene er tverrsnittsundersøkelser gjennomført i Danmark med et beskjedent antall deltakere. Den ene artikkelen involverer flyktningfamilier med barn under 18 år (n = 21) henvist for behandling som følge av familievold, mens den andre involverer foreldre med barn i alderen 4 – 12 år (n = 36) henvist som følge av familierelaterte vansker. Psykometri: Begge artikler rapporterer interraterreliabilitet og det er gjort undersøkelser vedrørende konstruktvaliditet. Ingen av artiklene rapporterer indre konsistens og det foreligger heller ikke undersøkelser av andre former for validitet. Konklusjon: Det foreligger ingen kartlegging av observasjonsmetoden MIMs psykometriske egenskaper i Skandinavia. Tilstedeværelsen av ulike skåringssystem kompliserer en helhetlig vurdering av reliabilitet og validitet av MIM. For alle skåringssystem fremkommer det behov for ytterligere utforsking av deres psykometriske egenskaper i utvalg med tilstrekkelig antall deltagere.
- 7 August 2021
- Published by UiT The Arctic University of Norway in PsykTestBarn
- Vol. 11 (1) , 1-11
Open AccessMåleegenskaper ved den norske versjonen av Marschak Interaction Method (MIM)
Beskrivelse: Marschak Interaction Method (MIM) er en observasjonsmetode utviklet for å undersøke og vurdere samspillet mellom barn og omsorgsgiver. MIM ble utviklet av Marianne Marschak (1960) og senere tilpasset til bruk sammen med intervensjonen Theraplay. Rettighetshaver for MIM er the Theraplay Institute. MIM består av ulike oppgaver som omsorgsgiver og barnet utfører sammen. Oppgavene er utformet for å gi informasjon om de fire Theraplay-dimensjonene Struktur (Structure), Engasjement (Engagement), Omsorg (Nurture) og Utfordring (Challenge). Det er utviklet ulike systemer for å skåre MIM, for eksempel the Marschak Interaction Method Rating System (MIMRS), Dyadic Emotional Interaction Style (D-EIS) og MIM-Psychometrics (MIM-P). Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i to inkluderte studier som benyttet to ulike skåringssystemer for MIM. Begge studiene er tverrsnittsundersøkelser gjennomført i Danmark med et beskjedent antall deltakere. Den ene artikkelen involverer flyktningfamilier med barn under 18 år (n = 21) henvist for behandling som følge av familievold, mens den andre involverer foreldre med barn i alderen 4 – 12 år (n = 36) henvist som følge av familierelaterte vansker. Psykometri: Begge artikler rapporterer interraterreliabilitet og det er gjort undersøkelser vedrørende konstruktvaliditet. Ingen av artiklene rapporterer indre konsistens og det foreligger heller ikke undersøkelser av andre former for validitet. Konklusjon: Det foreligger ingen kartlegging av observasjonsmetoden MIMs psykometriske egenskaper i Skandinavia. Tilstedeværelsen av ulike skåringssystem kompliserer en helhetlig vurdering av reliabilitet og validitet av MIM. For alle skåringssystem fremkommer det behov for ytterligere utforsking av deres psykometriske egenskaper i utvalg med tilstrekkelig antall deltagere.
- Open Access
- 12 March 2021
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 13 (1)
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Circle of Security (COS) International – Parenting (COS-P) (2. utg.)
Bakgrunn: Circle of Security (COS), eller Trygghetssirkelen på norsk, er en gruppe intervensjoner utviklet for å fremme god tilknytning mellom foreldre og barn. Intervensjonene retter seg primært mot foreldrenes evne til å forstå barnets grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og autonomi slik at barnets trygghetsfølelse og selvforståelse øker. Denne kunnskapsoppsummeringen beskriver Circle of Security - International Parenting (COS-P), som er en forebyggende gruppeintervensjon rettet mot foreldre. Tiltaket er utviklet for å tilbys familier uten kjent risiko for utvikling av tilknytningsproblematikk. I Norge driftes tiltaket av Tilknytningspsykologene i samarbeid med Circle of Security International i USA. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, CINAHL og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier og implementer-ingskvalitet. COS-VG vurderes som et godt beskrevet tiltak med en god teoretisk forankring. Det finnes en nordisk effektstudie av tiltaket, hvor det ikke ble funnet noen signifikant forskjell i effekt mellom en gruppe som mottok COS-P i tillegg til vanlig behandling (TAU) og en annen gruppe som mottok kun TAU. Det er dermed usikker hvilken virkning tiltaket faktisk har med tanke på å kunne fremme trygg tilknytning. Konklusjon: COS-P klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.
- 12 March 2021
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 13 (1)
Open AccessKunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Circle of Security (COS) International – Parenting (COS-P) (2. utg.)
Bakgrunn: Circle of Security (COS), eller Trygghetssirkelen på norsk, er en gruppe intervensjoner utviklet for å fremme god tilknytning mellom foreldre og barn. Intervensjonene retter seg primært mot foreldrenes evne til å forstå barnets grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og autonomi slik at barnets trygghetsfølelse og selvforståelse øker. Denne kunnskapsoppsummeringen beskriver Circle of Security - International Parenting (COS-P), som er en forebyggende gruppeintervensjon rettet mot foreldre. Tiltaket er utviklet for å tilbys familier uten kjent risiko for utvikling av tilknytningsproblematikk. I Norge driftes tiltaket av Tilknytningspsykologene i samarbeid med Circle of Security International i USA. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, CINAHL og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier og implementer-ingskvalitet. COS-VG vurderes som et godt beskrevet tiltak med en god teoretisk forankring. Det finnes en nordisk effektstudie av tiltaket, hvor det ikke ble funnet noen signifikant forskjell i effekt mellom en gruppe som mottok COS-P i tillegg til vanlig behandling (TAU) og en annen gruppe som mottok kun TAU. Det er dermed usikker hvilken virkning tiltaket faktisk har med tanke på å kunne fremme trygg tilknytning. Konklusjon: COS-P klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.
- Open Access
- 2 September 2020
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 12 (2)
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Circle of Security Virginia – Gruppemodellen (COS-VG) (2. utg.)
Bakgrunn: Circle of Security (COS), eller Trygghetssirkelen på norsk, er en gruppe intervensjoner utviklet for å fremme god tilknytning mellom foreldre og barn. Intervensjonene retter seg primært mot foreldrenes evne til å forstå barnets grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og autonomi slik at barnets trygghetsfølelse og selvforståelse øker. Denne kunnskapsoppsummeringen beskriver Circle of Security Virginia – Gruppemodellen (COS-VG), som er en forebyggende gruppeintervensjon rettet mot foreldre. Tiltaket kan tilbys familier med barn i mild til moderat risiko for å utvikle tilknytningsproblematikk. Tiltaket har inntil nylig blitt driftet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). På grunn av manglende forskningsbelegg og fravær av forskningsmidler tilbyr RBUP Øst og Sør ikke lenger opplæring i COS-VG. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, CINAHL og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier og implementeringskvalitet. COS-VG vurderes som godt beskrevet tiltak med en god teoretisk forankring. Det finnes derimot ingen nordiske studier eller internasjonale kunnskapsoppsummeringer som har undersøkt effekten av tiltaket. Det er dermed usikker hvilken virkning tiltaket faktisk har med tanke på å kunne fremme trygg tilknytning. Konklusjon: COS-VG klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.
- 2 September 2020
- Published by UiT The Arctic University of Norway in Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
- Vol. 12 (2)
Open AccessKunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Circle of Security Virginia – Gruppemodellen (COS-VG) (2. utg.)
Bakgrunn: Circle of Security (COS), eller Trygghetssirkelen på norsk, er en gruppe intervensjoner utviklet for å fremme god tilknytning mellom foreldre og barn. Intervensjonene retter seg primært mot foreldrenes evne til å forstå barnets grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og autonomi slik at barnets trygghetsfølelse og selvforståelse øker. Denne kunnskapsoppsummeringen beskriver Circle of Security Virginia – Gruppemodellen (COS-VG), som er en forebyggende gruppeintervensjon rettet mot foreldre. Tiltaket kan tilbys familier med barn i mild til moderat risiko for å utvikle tilknytningsproblematikk. Tiltaket har inntil nylig blitt driftet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). På grunn av manglende forskningsbelegg og fravær av forskningsmidler tilbyr RBUP Øst og Sør ikke lenger opplæring i COS-VG. Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, CINAHL og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier og implementeringskvalitet. COS-VG vurderes som godt beskrevet tiltak med en god teoretisk forankring. Det finnes derimot ingen nordiske studier eller internasjonale kunnskapsoppsummeringer som har undersøkt effekten av tiltaket. Det er dermed usikker hvilken virkning tiltaket faktisk har med tanke på å kunne fremme trygg tilknytning. Konklusjon: COS-VG klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.