Randi Wågø Aas

The objective of this study was to provide an increased understanding of health challenges among pupils and the roles of schools and school health services. This was done from the perspectives of pupils, teachers and school managers. Four focus group interviews with middle school pupils, teachers and school managers (N = 26) were conducted at one large school in Southern Norway. Data were analyzed using qualitative content analysis. Three themes and nine sub-themes were identified, uncovering two paradoxes: (i) pupils’ health challenges were perceived as complex, while the school health services were not interdisciplinary and were scarcely accessible, and (ii) the school environment was experienced as an arena having an impact on pupils’ health, but there was a lack of health competence in the school (among pupils, teachers and management). The study suggests that schools have potential to be a health-promoting environment, and that co-creation processes involving pupils, teachers, managers and an interdisciplinary school health services team could contribute to a more autonomy-supportive, prosocial, and health-promoting school environment. Målet med studien var å gje auka innsikt i helseutfordringar hjå barn og unge, samt i skulens og skulehelsetenestas rolle, sett frå elev-, lærar- og skuleleiarperspektiv. Fire fokusgruppeintervju med ungdomsskuleelevar, lærarar og leiing (N = 26) vart utført ved ein stor skule i Sør-Noreg. Data vart analysert med kvalitativ innhaldsanalyse. Tre tema og ni subtema vart identifisert. Desse avdekka to paradoks: (i) elevane sine helseutfordringar vart opplevd som komplekse, mens skulehelsetenesta var lite tverrfagleg og lite tilgjengeleg, og (ii) skulekvardagen vart erfart å påverka elevane si helse, men det mangla helsekompetanse i skulen (blant elevar, lærarar og leiing). Studien peikar på at skulen har eit potensiale for å vera ein helseskapande arena, og at samskapingsprosessar som involverer elevar, lærarar, leiing og ei skulehelseteneste med tverrfaglege team vil kunne bidra til meir autonomistøttande, prososiale og helsefremjande skulemiljø

Background: Alcohol consumption is a major public health challenge; the majority of employees consume alcohol regularly and a considerable proportion of employees can be characterized as risky drinkers in need of interventions. Occupational health services (OHS) are uniquely positioned for implementing alcohol prevention interventions targeting employees, but rarely do so. Studies have shown that lack of knowledge among OHS personnel is a barrier to alcohol prevention activity. This study aimed to explore OHS personnels’ levels of theoretical and practical alcohol knowledge, and whether these two ways of knowing were differentially associated with alcohol prevention activity. Methods: In this cross-sectional study, survey data were collected from 322 OHS personnel in Norway in 2018 (response rate = 53.6%). The survey included variables of two ways of knowing (theoretical and practical) and three types of doing (intervention frequency, conducting individual interventions, and conducting group interventions). Data were analyzed with descriptive statistics, paired sample t-tests, bivariate correlations, and adjusted linear and logistic regression analyses. Results: OHS personnel rated their theoretical alcohol knowledge higher than their practical knowledge (η² = 0.33, p < 0.001). Higher reported levels of practical knowledge were associated with higher intervention frequency (b = 0.39, β = 0.60, p < 0.001) and greater likelihood of conducting individual interventions (OR = 1.60, p < .001) as well as group interventions (OR = 1.84, p < 0.001). Theoretical knowledge was not associated with conducting interventions, and there was no evidence of an interaction between the two ways of knowing in their association with doing. Sensitivity analyses did not indicate clustering effects of OHS personnel being employed within different units. Conclusions: Different ways of knowing about alcohol among OHS personnel were dissimilarly associated with conducting alcohol prevention interventions in occupational health settings. For doing, knowing how seems to be more important than knowing that. Training programs for OHS personnel should emphasize knowledge about how to deal with alcohol-related issues and how to conduct prevention interventions, rather than focus on detrimental effects of alcohol.

Background: Systematic reviews have shown a strong relationship between alcohol consumption and sick leave. The effect of alcohol consumption on sick leave may, however, vary according to the work environment. While attitudes toward drinking may impact sick leave, there is little research on the contribution of drinking attitudes to sick leave. Moreover, alcohol-related problems and drinking attitudes may be influenced by the broader sociocultural contexts of the organizational units where people work.Objectives: This study aimed to explore the relationship of alcohol-related problems and drinking attitudes with sick leave while considering the nesting of employees within working units within companies.Method: Data from the WIRUS (Workplace Interventions preventing Risky alcohol Use and Sick leave) study were linked to company-registered sick leave data for 2,560 employees from 95 different work units in public (n = 9) and private companies (n = 5) in Norway. Three-level (employee, work unit, and company) negative binomial regression models were estimated to explore the 12-month prospective association of alcohol-related problems and drinking attitudes with four measures of sick leave (one-day, short-term, long-term, and overall sick leave days). Models were adjusted for gender, age, cohabitation status, educational attainment, work position, and employment sector.Results: We observed higher variation of one-day, short-term, and overall sick leave days between companies than between work units within companies (15, 12, and 30% vs. 0, 5, and 8%, respectively). However, neither alcohol-related problems nor drinking attitudes were associated with sick leave and, thus, those variations in sick leave were not explained by alcohol-related problems or drinking attitudes.Conclusion: Our findings suggest company-level differences are more important than within company differences when explaining differences in sick leave. While alcohol-related problems or drinking attitudes were not associated with sick leave, future studies may need to explore the role of company policies, practices, or social norms in variations in sick leave rates.

Aim: Earlier research has revealed a strong relationship between alcohol use and sickness absence. The aim of this review was to explore and uncover this relationship by looking at differences in type of design (cross-sectional vs. longitudinal), type of data (self-reported vs. registered data), and type of sickness absence (long-term vs. short term).Method: Six databases were searched through June 2020. Observational and experimental studies from 1980 to 2020, in English or Scandinavian languages reporting the results of the association between alcohol consumption and sickness absence among working population were included. Quality assessment, and statistical analysis focusing on differences in the likelihood of sickness absence on subgroup levels were performed on each association, not on each study. Differences in the likelihood of sickness absence were analyzed by means of meta-analysis. PROSPERO registration number: CRD42018112078.Results: Fifty-nine studies (58% longitudinal) including 439,209 employees (min. 43, max. 77,746) from 15 countries were included. Most associations indicating positive and statistically significant results were based on longitudinal data (70%) and confirmed the strong/causal relationship between alcohol use and sickness absence. The meta-analysis included eight studies (ten samples). The increased risk for sickness absence was likely to be found in cross-sectional studies (OR: 8.28, 95% CI: 6.33–10.81), studies using self-reported absence data (OR: 5.16, 95% CI: 3.16–8.45), and those reporting short-term sickness absence (OR: 4.84, 95% CI: 2.73–8.60).Conclusion: This review supports, but also challenges earlier evidence on the association between alcohol use and sickness absence. Certain types of design, data, and types of sickness absence may produce large effects. Hence, to investigate the actual association between alcohol and sickness absence, research should produce and review longitudinal designed studies using registry data and do subgroup analyses that cover and explain variability of this association.

Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk. Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er et forvaltningsorgan i Rogaland. I denne rapporten presenteres resultater fra spørreundersøkelsen blant ansatte i denne virksomheten. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Alkoholbruk er kartlagt ved hjelp av Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid. Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterte et noe høyere alkoholbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (4,31 mot 4,00 av 40 mulige poeng på AUDIT-skalaen). Forskjellen var statistisk signifikant. Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte var også noe høyere i virksomheten (12,5 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,4 %), men likevel lavere enn hva tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %). Forskjellen i andel risikodrikkere mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er imidlertid ikke statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte å ha noe mer positive (liberale) holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,26 mot 2,14 av 4 poeng). Forskjellen var statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte også om marginalt mer positive forventninger til virkninger av alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,80 mot 1,74 av 4 poeng), men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Konklusjon og anbefalinger: Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at virksomhetens ansatte hadde noe høyere alkoholforbruk og noe mer positive (liberale) holdninger til jobbrelatert alkoholbruk enn alle ansatte i virksomhetene som deltar i WIRUS-prosjektet. Forekomsten av risikofylt alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk var imidlertid ikke signifikant forskjellig. Det var også svært få ansatte med høy risiko i virksomheten, og ingen som skåret ut med trolig avhengighet. Denne undersøkelsen gir i så måte ikke grunnlag for å anbefale særskilte tiltak for denne virksomheten, utover det som generelt kan betraktes som hensiktsmessig alkoholforebyggende arbeid i arbeidslivet.

Background: The extent to which eligible individuals in a target population are willing to participate in interventions is important when evaluating the efficacy of public health interventions.Objectives: As part of a process evaluation of an ongoing randomized controlled trial, this study aimed to identify the proportion of risky drinkers who were willing to participate in an alcohol prevention intervention in an occupational health setting, and correlates for such willingness.Methods: Risky drinking employees from 22 companies in Norway were identified through an alcohol screening survey. Risky drinkers' (N = 779) willingness to complete a health examination and to be randomized into an alcohol prevention intervention (digital or face-to-face intervention, or control) was recorded by personnel from occupational health services. The proportion of employees who were willing to participate was assessed on 31 potential correlates (sociodemographic, alcohol-related, work-related, and lifestyle/daily activity). Adjusted (multiple logistic regression) analyses were utilized to explore associations between potential correlates and willingness to participate.Results: Altogether, 38.1% of employees were willing to participate in prevention interventions. In the adjusted analysis, only 5 out of 31 potential correlates were significantly associated with willingness to participate. Managers were more than twice as willing to participate than workers (OR = 2.17, p < 0.01). Willing employees had less workplace decision latitude (perceived control over workplace decisions and less possibility of utilizing personal skills in the job) (OR = 0.62, p < 0.05), and were more overcommitted with exorbitant work ambition and need for approval (OR = 1.49, p < 0.05). Willing employees had to some extent less alcohol-related impaired work performance (presenteeism, OR = 0.78, p < 0.05), and they spent less time on care activities (OR = 0.84, p < 0.05).Conclusions: Reaching four out of ten with risky drinking habits for prevention interventions strengthens the rationale for targeting this public health problem in occupational health care settings. In particular, this study suggests the importance of ensuring secure commitment among workers, who were less willing til participate than managers. Nevertheless, tailoring recruitment and implementation strategies based on easily identifiable correlates may be onerous.

Alcohol-related presenteeism (impaired work performance caused by alcohol use) is an important but under-researched topic. The aim of this study was to explore whether psychosocial work environment factors were associated with alcohol-related presenteeism. A cross sectional study of Norwegian employees (n = 6620) was conducted. Logistic regression analyses were used for estimating associations with alcohol-related presenteeism, which was reported among 473 (7.1%) of the employees. Adjusted by age, gender, education level and managerial level, higher levels of overcommitment to work were associated with alcohol-related presenteeism. Higher age, male gender and higher education were also associated with alcohol-related presenteeism. Occupational health services and employers should especially focus on overcommitted employees when designing workplace health promotion programs. Modifying attitudes towards alcohol-related presenteeism among overcommitted employees may be of importance for safety at work.

I Norge har vi hatt tradisjoner for at det kun har vært de som har omfattende problemer med alkoholbruk, som har fått et tilbud på arbeidsplassen. Derved har problemstillinger som kanskje kunne vært identifisert og løst på et tidligere stadium ikke blitt adressert før problemet har vokst seg større. Dette er i endring, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsplassen skal nå ivareta en rolle også overfor den betydelige større gruppen som drikker på et nivå som innebærer en risiko for uønskede konsekvenser av alkoholbruk. Virksomheter og bedriftshelsetjenesten er derved i ferd med å få en ny folkehelseoppgave. Dette er bakgrunnen for et forskningsprosjekt som heter WIRUS, som ser på alkoholbruk i relasjon til sykefravær og sykenærvær (å være på jobb, men ikke kunne yte 100%). Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Universitet i Stavanger, og OsloMet - storbyuniversitetet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus), og utføres av Universitet i Stavanger og KoRus Vest, Stavanger i samarbeid med en rekke andre institusjoner. WIRUS-prosjektet består av fem studier: (1) Kulturstudien, (2) Screeningen, (3) Effektstudien, (4) Implementeringsstudien, (5) Kunnskapsoppsummeringsstudien, (6) Kost-nyttestudien, og (7) BHT-studien. I denne rapporten presenteres noen resultater fra screeningen for én av virksomhetene som deltar i WIRUS. Kunnskapen implementeres derved tilbake til virksomheten. Å svare på spørsmål om alkoholbruk i relasjon til arbeidssituasjonen er uvant, og sensitivt. Vi vil derfor formidle en varm takk til ledelse og ansatte i virksomheten for at de ville delta i WIRUS-prosjektet. I WIRUS-prosjektet er vi opptatt av å se og anerkjenne både positive og negative aspekter ved alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet. Vi håper at implementering av kunnskap fra rapporten i virksomheten kan skje i tråd med en slik forståelse. For oss er det først når forskning får en konkret og nyttig anvendelse i arbeidslivet og i samfunnet at vi har oppnådd målet med WIRUS-prosjektet.

Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk. Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er en industrivirksomhet i Nord-Norge. I denne rapporten presenteres resultater fra spørreundersøkelsen i denne virksomheten. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid. Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterer et høyere alkoholbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (5,7 mot 3,9 på en 40 poengs skala). Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte er høyere i virksomheten (26,9 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,4 %), og hva tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %). Forskjellene mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er systematiske og pålitelige (statistisk signifikante). Virksomhetens ansatte rapporterte om noe mer positive holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,3 mot 2,1 av 4 poeng). Forskjellen var liten men likevel statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte om tilsvarende forventninger til virkninger av alkoholbruk som ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,6 mot 1,7 av 4 poeng). Her var det ikke en signifikant forskjell. I likhet med de øvrige WIRUS-virksomhetene fant vi også i denne virksomheten sammenhenger som tyder på at ansatte som har positive forventinger til alkoholbruk også har et høyere alkoholforbruk (sammenheng mellom forventning og forbruk). Videre fant vi en sammenheng som tyder på at ansatte som hadde positive forventninger også hadde positive holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk (sammenheng mellom forventninger og holdninger). Vi fant imidlertid ingen sammenheng mellom holdninger til alkoholbruk og faktisk alkoholbruk. Implikasjoner: Arbeidsplassen, støttet av bedriftshelsetjenesten, har en svært viktig rolle i et helsefremmende og forebyggende arbeid overfor ansatte. I henhold til retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon, vil majoriteten av de ansatte i virksomheten være i målgruppen for alkoholrelatert helsefremmende arbeid, mens om lag 3 av 10 ansatte vil kunne være i målgruppen for mer målrettede tiltak med sikte på reduksjon av risikofylt alkoholbruk.

Background: Alcohol consumption is deeply integrated in people’s social- and work lives and, thus, constitutes a serious public health challenge. Attitudes toward drinking stand out as important predictors of drinking, but have to date been sparsely studied in employee populations. This study explores the association of employees’ attitudes toward drinking with their alcohol-related problems, and whether this association is moderated by gender and employment sector. Methods: Cross-sectional data were collected from a heterogeneous sample of employees (N = 4094) at 19 Norwegian companies. Drinking attitudes were assessed using the Drinking Norms Scale. The AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) scale was then used to assess any alcohol-related problems. Data were analyzed using chi-square tests, analysis of covariance (ANCOVA), and multiple logistic regression. Results: Employees with predominantly positive drinking attitudes were almost three times as likely to report alcohol-related problems compared to employees with more negative drinking attitudes (OR = 2.75; 95% CI: 2.00–3.76). Gender moderated the association between positive drinking attitudes and alcohol-related problems (OR = 3.30; 95% CI: 2.10–5.21). The association was stronger in women (OR = 5.21; 95% CI: 3.34–8.15) than in men (OR = 3.10; 95% CI: 2.11–4.55). Employment sector did not moderate the association between drinking attitudes and alcohol-related problems. Conclusions: Employee attitudes toward alcohol should be monitored to better enable early workplace health promotion interventions targeting alcohol problems. These interventions might need to be gender-specific.