Kåre Heggen
Current Organizations / Institutes
The organizations/institutes from the scholar's latest article
Research Subjects
Research Interests
Kåre Heggen has a total of 11 co-authors. Here are the top co-authors by number of shared publications:
Finn Daniel Raaen
Centre of the Study of Professions, Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway
1 shared publication- Finn Daniel Raaen1 shared publication
- Gythfeldt1 shared publication
- Hilde Larsen Damsgaard1 shared publication
- Jens-Christian Smeby
Centre for the Study of Professions, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, OSLO, Norway
1 shared publication Kirsten E. Thorsen
Faculty of Education and International Studies, Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway
1 shared publication
Latest Publications
- 9 December 2020
- Published by Scandinavian University Press in Tidsskriftet Norges Barnevern
- Vol. 97 (4) , 236-249
Det barnevernfaglege skjønnet og verdienav kollegiale drøftingar
Å ta avgjerder i barnevernssaker handlar om å gjere vurderingar i eit beslutningslandskap som er normativt, kunnskapsmessig og menneskelig komplekst (Christiansen & Kojan, 2016, s. 20). Ei kvar ny sak som barnevernet møter, er unik og meir eller mindre ulik alle tidlegare saker. Denne kompleksiteten gjer skjønn naudsynt, og barnevernstilsette må utvikle si praktiske dømmekraft for å finne gode løysingar i nett denne saka.
- 9 December 2020
- Published by Scandinavian University Press in Tidsskriftet Norges Barnevern
- Vol. 97 (4) , 236-249
Det barnevernfaglege skjønnet og verdienav kollegiale drøftingar
Å ta avgjerder i barnevernssaker handlar om å gjere vurderingar i eit beslutningslandskap som er normativt, kunnskapsmessig og menneskelig komplekst (Christiansen & Kojan, 2016, s. 20). Ei kvar ny sak som barnevernet møter, er unik og meir eller mindre ulik alle tidlegare saker. Denne kompleksiteten gjer skjønn naudsynt, og barnevernstilsette må utvikle si praktiske dømmekraft for å finne gode løysingar i nett denne saka.
- 13 March 2018
- Published by Taylor & Francis in European Journal of Teacher Education
- Vol. 41 (3) , 398-413
Placement schools as professional learning communities in teacher education
This article investigates how schoolteachers’, school leaders’ and college teachers’ involvement affects placement schools as professional learning communities. Norwegian teacher education is used as a case. The first part builds on a survey among schoolteachers and mentors at 111 placement schools in Norway. It documents great variety in the level of engagement. Interviews with mentors, school leaders and college teachers reveal how cooperation between colleges and placement schools, as well as the school leaders’ commitment, influences the quality of placement. The school leaders’ role proves to be important in developing the schools as professional learning communities, and they seem to have a significant impact on the work of the mentors. The data also show that there is a need for a more substantial cooperation between college teachers and mentors about the student teachers’ professional development as well as a need for a more systematic integration of learning in the two learning contexts.
- 13 March 2018
- Published by Taylor & Francis in European Journal of Teacher Education
- Vol. 41 (3) , 398-413
Placement schools as professional learning communities in teacher education
This article investigates how schoolteachers’, school leaders’ and college teachers’ involvement affects placement schools as professional learning communities. Norwegian teacher education is used as a case. The first part builds on a survey among schoolteachers and mentors at 111 placement schools in Norway. It documents great variety in the level of engagement. Interviews with mentors, school leaders and college teachers reveal how cooperation between colleges and placement schools, as well as the school leaders’ commitment, influences the quality of placement. The school leaders’ role proves to be important in developing the schools as professional learning communities, and they seem to have a significant impact on the work of the mentors. The data also show that there is a need for a more substantial cooperation between college teachers and mentors about the student teachers’ professional development as well as a need for a more systematic integration of learning in the two learning contexts.
- 27 October 2015
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 99 (5) , 362-374
Praksisopplæring - et felles prosjekt mellom høgskole og praksisskole?
Norsk og internasjonal forskning understreker betydningen av praksisopplæring som en viktig læringsarena i lærerutdanningen. Kvalitet i studentenes praksisopplæring forutsetter at praksislærerne samarbeider godt med rektor og andre lærere på sin skole, men også med lærere fra høgskolen. I denne artikkelen studeres oppslutningen om praksisopplæringen fra disse ulike aktørene. Artikkelen bygger på surveydata blant lærere og praksislærere i praksisskolen, men også kvalitative intervjuer med praksislærere og rektorer i praksisskoler og lærere fra høgskolene i grunnskolelærerutdanningen. Intervjuene er innhentet i to «lærerutdanningsprosjekter» - ett storby- og ett småbyprosjekt. Studien viser at mange praksislærere erfarer å ha for lite støtte og samarbeid om praksis.
- 27 October 2015
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 99 (5) , 362-374
Praksisopplæring - et felles prosjekt mellom høgskole og praksisskole?
Norsk og internasjonal forskning understreker betydningen av praksisopplæring som en viktig læringsarena i lærerutdanningen. Kvalitet i studentenes praksisopplæring forutsetter at praksislærerne samarbeider godt med rektor og andre lærere på sin skole, men også med lærere fra høgskolen. I denne artikkelen studeres oppslutningen om praksisopplæringen fra disse ulike aktørene. Artikkelen bygger på surveydata blant lærere og praksislærere i praksisskolen, men også kvalitative intervjuer med praksislærere og rektorer i praksisskoler og lærere fra høgskolene i grunnskolelærerutdanningen. Intervjuene er innhentet i to «lærerutdanningsprosjekter» - ett storby- og ett småbyprosjekt. Studien viser at mange praksislærere erfarer å ha for lite støtte og samarbeid om praksis.
- 15 January 2014
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 98 (1) , 3-13
Koherens i lærarutdanninga
Tema for artikkelen er spenningane og motsetnadene i lærarutdanninga og diskusjonen om korleis samanhengen kan styrkast og relevansen aukast. Vi tar utgangspunkt i omgrepet koherens slik det er brukt i internasjonale bidrag, og vil undersøkje om omgrepet kan hjelpe oss til betre å forstå korleis utfordringar i kvalifiseringsprosessen kan handterast. Vi argumenterer for at omgrepet må vidareutviklast om det skal kunne gi grunnlag for dette.
- 15 January 2014
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 98 (1) , 3-13
Koherens i lærarutdanninga
Tema for artikkelen er spenningane og motsetnadene i lærarutdanninga og diskusjonen om korleis samanhengen kan styrkast og relevansen aukast. Vi tar utgangspunkt i omgrepet koherens slik det er brukt i internasjonale bidrag, og vil undersøkje om omgrepet kan hjelpe oss til betre å forstå korleis utfordringar i kvalifiseringsprosessen kan handterast. Vi argumenterer for at omgrepet må vidareutviklast om det skal kunne gi grunnlag for dette.
- 19 September 2013
- Published by Scandinavian University Press in Søkelys på arbeidslivet
- Vol. 30 (3) , 235-250
Hva betyr høgskolene for rekruttering av arbeidskraft til egne regioner?
Artikkelen analyserer rekruttering til arbeidsmarkeder med høgskoler på Vestlandet og Hovedstadsregionen, for å se hvordan de forskjellige høgskolene påvirker de forskjellige arbeidsmarkedene. Artikkelen undersøker kandidater fra høgskolenes «velferdsutdanninger»; lærer-, sykepleier-, førskolelærer- og sosialarbeiderutdanning. Datamaterialet (registerdata) som benyttes, er omfattende. Resultatene viser at (a) begge regionene holder på over 90 prosent av de som vokste opp og studerte i samme region, og (b) 50-60 prosent av dem som ble rekruttert til høgskolen med oppvekst i annen region enn der de studerte. Videre viser resultatene at (c) blant studenter som reiser ut av sin oppvekstregion for utdanning, er det færre som rekrutteres tilbake, men dette varierer sterkt med urbanitet.
- 19 September 2013
- Published by Scandinavian University Press in Søkelys på arbeidslivet
- Vol. 30 (3) , 235-250
Hva betyr høgskolene for rekruttering av arbeidskraft til egne regioner?
Artikkelen analyserer rekruttering til arbeidsmarkeder med høgskoler på Vestlandet og Hovedstadsregionen, for å se hvordan de forskjellige høgskolene påvirker de forskjellige arbeidsmarkedene. Artikkelen undersøker kandidater fra høgskolenes «velferdsutdanninger»; lærer-, sykepleier-, førskolelærer- og sosialarbeiderutdanning. Datamaterialet (registerdata) som benyttes, er omfattende. Resultatene viser at (a) begge regionene holder på over 90 prosent av de som vokste opp og studerte i samme region, og (b) 50-60 prosent av dem som ble rekruttert til høgskolen med oppvekst i annen region enn der de studerte. Videre viser resultatene at (c) blant studenter som reiser ut av sin oppvekstregion for utdanning, er det færre som rekrutteres tilbake, men dette varierer sterkt med urbanitet.
- 19 June 2013
- Published by Scandinavian University Press in Tidsskriftet Norges Barnevern
- Vol. 90 (2) , 85-97
Det kommunale barnevernet: – Faglege argument i møte med kommunalpolitikk
I denne artikkelen tek vi utgangspunkt i aukande oppgåver og ansvar i det kommunale barnevernet. Den byggjer på ei survey-undersøking blant barnevernsarbeidarar i 95 kommunar på Vestlandet, og studerer kompetanse, sakserfaring, omfang og haldning til interkommunalt samarbeid i barnevernet. Vi diskuterer spenninga mellom fag og politikk i utviklinga av interkommunalt samarbeid. This article deals with the increase in tasks and responsibilities in child welfare services in Norwegian municipalities. The aim of the article is to analyse data from a survey among child welfare workers in 95 municipalities in Western Norway. Their competence, experiences, the extent of inter-municipality cooperation as well as their commitment to develop this kind of cooperation is investigated. In the article tensions between profession and politics in promoting cooperation among municipalities are discussed
- 19 June 2013
- Published by Scandinavian University Press in Tidsskriftet Norges Barnevern
- Vol. 90 (2) , 85-97
Det kommunale barnevernet: – Faglege argument i møte med kommunalpolitikk
I denne artikkelen tek vi utgangspunkt i aukande oppgåver og ansvar i det kommunale barnevernet. Den byggjer på ei survey-undersøking blant barnevernsarbeidarar i 95 kommunar på Vestlandet, og studerer kompetanse, sakserfaring, omfang og haldning til interkommunalt samarbeid i barnevernet. Vi diskuterer spenninga mellom fag og politikk i utviklinga av interkommunalt samarbeid. This article deals with the increase in tasks and responsibilities in child welfare services in Norwegian municipalities. The aim of the article is to analyse data from a survey among child welfare workers in 95 municipalities in Western Norway. Their competence, experiences, the extent of inter-municipality cooperation as well as their commitment to develop this kind of cooperation is investigated. In the article tensions between profession and politics in promoting cooperation among municipalities are discussed
- 12 April 2013
- Published by Taylor & Francis in Teaching in Higher Education
- Vol. 18 (6) , 656-669
Coherence in professional education: does it foster dedication and identification?
This article examines the impact of professional education on students' dedication to and identification with a profession. The premise is that professional education is not only about knowledge acquisition and reasoning but also about attitudes and aspirations. In fostering dedication and identification, students' experiences of relevance seem to be important. The concept of coherence seen as an expression of relevance is introduced and measured by four kinds of interactions: Theory–practice interaction, teacher–student interaction, peer interaction and supervisor–student interaction. Analysis indicates that coherence, particularly as theory–practice interaction, peer interaction and supervisor–student interaction, has a significant impact on dedication to and identification with a profession. Longitudinal survey data – collected from students in colleges for teaching, nursing and social work – are analysed.
- 12 April 2013
- Published by Taylor & Francis in Teaching in Higher Education
- Vol. 18 (6) , 656-669
Coherence in professional education: does it foster dedication and identification?
This article examines the impact of professional education on students' dedication to and identification with a profession. The premise is that professional education is not only about knowledge acquisition and reasoning but also about attitudes and aspirations. In fostering dedication and identification, students' experiences of relevance seem to be important. The concept of coherence seen as an expression of relevance is introduced and measured by four kinds of interactions: Theory–practice interaction, teacher–student interaction, peer interaction and supervisor–student interaction. Analysis indicates that coherence, particularly as theory–practice interaction, peer interaction and supervisor–student interaction, has a significant impact on dedication to and identification with a profession. Longitudinal survey data – collected from students in colleges for teaching, nursing and social work – are analysed.
- 28 February 2012
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 96 (1) , 4-14
Gir mest mulig samanheng også den beste profesjonsutdanninga?
Artikkelen drøfter ein dominerande tendens i både norsk og internasjonal debatt om profesjonskvalifisering - vektlegginga av at utdanningane skal ha ein sterk fagleg samanheng (coherence). Omgrepet omfattar både ein -indre fagleg samanheng i utdanning og utdanningsløp, og ein samanheng mellom utdanning og yrkesfelt. Artikkelen gjer greie for omgrepet koherens og trekkjer fram nokre -empiriske studiar av forsøk på å styrke utdanningar sin faglege samanheng, men reiser også kritiske argument mot at denne diskusjonen lett kan bli for smal og einsidig - særleg når koherens blir oppfatta som konsistens.
- 28 February 2012
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 96 (1) , 4-14
Gir mest mulig samanheng også den beste profesjonsutdanninga?
Artikkelen drøfter ein dominerande tendens i både norsk og internasjonal debatt om profesjonskvalifisering - vektlegginga av at utdanningane skal ha ein sterk fagleg samanheng (coherence). Omgrepet omfattar både ein -indre fagleg samanheng i utdanning og utdanningsløp, og ein samanheng mellom utdanning og yrkesfelt. Artikkelen gjer greie for omgrepet koherens og trekkjer fram nokre -empiriske studiar av forsøk på å styrke utdanningar sin faglege samanheng, men reiser også kritiske argument mot at denne diskusjonen lett kan bli for smal og einsidig - særleg når koherens blir oppfatta som konsistens.
- 25 February 2010
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 94 (1) , 28-40
Læreres vurdering av egen utdanning og videre kvalifisering i yrket
- 25 February 2010
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 94 (1) , 28-40
Læreres vurdering av egen utdanning og videre kvalifisering i yrket
- 10 January 2006
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 89 (6) , 446-460
Fagkunnskapens plass i den profesjonelle identiteten
Artikkelen handlar om studentar på ulike profesjonsstudium og deira oppfatning av kva som er viktig for å drive god eller profesjonell yrkesutøving. Slike førestillingar er ein del av det som kallast profesjonell identitet (PI). Første delen av artikkelen skisserer eit teoretisk utgangspunkt for å forstå studentens utvikling av PI. Studentar på fire utdanningar blir samanlikna: allmennlærar, føreskulelærar, sjukepleie og sosialt arbeid.
- 10 January 2006
- Published by Scandinavian University Press in Norsk pedagogisk tidsskrift
- Vol. 89 (6) , 446-460
Fagkunnskapens plass i den profesjonelle identiteten
Artikkelen handlar om studentar på ulike profesjonsstudium og deira oppfatning av kva som er viktig for å drive god eller profesjonell yrkesutøving. Slike førestillingar er ein del av det som kallast profesjonell identitet (PI). Første delen av artikkelen skisserer eit teoretisk utgangspunkt for å forstå studentens utvikling av PI. Studentar på fire utdanningar blir samanlikna: allmennlærar, føreskulelærar, sjukepleie og sosialt arbeid.