HHHeidi Aarum Hansen

Heidi Aarum Hansen

*This is an algorithmically generated author record based on publicly available information.

Current Organizations / Institutes

The organizations/institutes from the scholar's latest article


Heidi Aarum Hansen has a total of 6 co-authors. Here are the top co-authors by number of shared publications:


Latest Publications

  • Navigering med ustø kurs: Om bruk av digitale og sosiale medier i barnevernet

    by Minela Kvakic, Mona Jerndahl Fineide, Heidi Aarum Hansen

    Digitalisering av offentlig sektor i Norge har vært på dagordenen i en årrekke. Norge anses som et foregangsland når det gjelder digitalisering, og norske borgere er ofte først ute med å ta i bruk ny teknologi (Hansen, Lundberg & Syltevik, 2018). Til tross for dette har svært få statlig initierte digitale løsninger blitt innført i barnevernet, sett i forhold til andre sammenlignbare offentlige sektorer som NAV (Breit, 2019). Samtidig endres forventningene fra både tjenestemottakere og profesjonelle innenfor sosialt arbeid i takt med samfunnsendringen med økt bruk av digitale medier (López Peláez, Pérez García & Aguilar-Tablada Massó, 2018). Få studier er gjort der implikasjoner ved bruk av sosiale og digitale medier har vært undersøkt generelt (Lindgren, Madsen, Hofmann & Melin, 2019), og innen barnevern spesielt (Breyette & Hill, 2015). Det finnes også lite forskning som tematiserer hvordan teknologi, sosiale medier og digitale medier påvirker selve profesjonsutøvelsen (Björktomta & Hansen, 2021; Buffat, 2015; Sage, Wells, Sage & Devlin, 2017). I vår artikkel spør vi oss hva som skjer med den profesjonelle praksisen når digitale og sosiale medier inngår i barnevernets arbeidspraksis. Studien som artikkelen baserer seg på, er del av en større studie om digitalisering i barnevernet. Sosiale medier er digitale sosiale nettverk tilrettelagt for å skape og dele innhold, slik som Facebook, Instagram og Snapchat, mens digitale medier i vår studie viser til bruk av digitale kommunikasjonsverktøy som e-post og SMS (Rasmussen, Liestøl & Hannemyr, 2015). I denne artikkelen er det et poeng å skille mellom digitale og sosiale medier, da de har ulike formål og brukes med ulik hensikt.


  • Barnets rett til å bli hørt

    by Tina Gerdts-Andresen, Heidi Aarum Hansen

    I 1989 ble FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) vedtatt. Den ble ratifisert i Norge i 1991 og inkorporert i norsk lov i 2003. Dette innebærer at konvensjonen gjelder som norsk rett, og dens bestemmelser skal gå foran annen norsk lovgivning ved motstrid. Konvensjonen fastholder barns rett til deltakelse og beskyttelse som to grunnleggende rettigheter og har vært grunnlaget for at barns rett til deltakelse i de ulike saksbehandlingsprosessene i barnevernet har vært gjenstand for gjentatt forskning (blant annet Gallagher, Smith, Hardy & Wilkinson, 2012; Havnen mfl., 2020; Lurie, Kvaran, Tjelflaat & Sørlie, 2015; Statens helsetilsyn, 2019; Strandbu & Vis, 2016; van Bijleveld, Dedding & Bunders-Aelen, 2015; Vis, Holtan & Thomas, 2012). Forskningen viser at barns medvirkning i beslutningsprosessen har en instrumentell verdi for å kunne tilrettelegge for best mulig utfall for barnet (Cashmore, 2002; Vis, Strandbu, Holtan & Thomas, 2011), men at barnets deltakelse i beslutningsprosesser også er ansett å ha en verdi i seg selv (Strandbu, 2007; Vis & Fossum, 2013). Alle identifiserte studier baserer seg på data fra før 2018. Strandbu (2007) fant at barn som ble gitt informasjon og mulighet til å delta i prosesser, lettere forstod og aksepterte de beslutninger som ble tatt.


  • Open Access

    Digital society generates new challenges on Child Welfare Services

    by Heidi Aarum, Heidi Aarum Hansen, Siv Britt Björktomta, Anna Lydia Svalastog